Oljefondet skal utvikle og ivareta finansielle verdier for generasjonene som kommer, og den norske stat etablerte derfor et statlig norsk fond i 1990. Fondets formelle navn er i dag Statens Pensjonsfond utland, men på folkemunne går det under navnet oljefondet. Det er Norges Bank som står for den operative forvaltningen av fondet, og hensikten er å sikre en langsiktig og ansvarlig forvaltning av inntektene som staten får fra olje- og gassutvinning i Nordsjø-områdene. Statens inntekter fra petroleum skal på denne måten forvaltes på en forsvarlig måte, slik at framtidige generasjoner også får ta del i avkastningen som disse inntektene genererer.
Oljefondets opprinnelse
De første tankene rundt å etablere et statlig petroleumsfond kan spores tilbake til 1980-årene, da det ble opprettet et utvalg som skrev en offentlig utredning om emnet. Denne utredningen fra Steigum-utvalget skulle vise seg å få stor betydning for tiltak som har økt produktiviteten og styrket produksjonsgrunnlaget i norsk økonomi. Et av argumentene i utredningen var at det ville lønne seg å opprette et finansielt petroleumsfond med forsvarlige handlingsregler for oljeformuen. Oljefondet ble dermed etablert i 1990, som et instrument som skal sikre at det blir tatt langsiktige hensyn når den norske stat bruker av sine petroleumsinntekter.
Slik er fondet investert
Oljefondet har en internasjonal profil, og består av både eiendom, obligasjoner og aksjer. Ved årsskiftet 2018/2019 var sammensetningen av fondet slik at 3 % bestod av eiendomsinvesteringer, 30,7 % var investert i rentepapirer, mens 66,3 % var investert i aksjer. I henhold til Finansdepartementets retningslinjer skal aksjeporteføljen gradvis økes til 70 %, og fondet eier per i dag en liten andel i over 9 000 selskaper fordelt over hele kloden. I snitt eier oljefondet hele 1,4 % av alle de børsnoterte selskapene i verden. Fondet kan ikke investere mer enn 7 % av sine totale verdier i eiendomsmarkedet.
Styringsmodell og analyse
Oljefondet har en styringsmodell som bygger på at det skal være en tydelig fordeling av oppgaver, og et kompetent system for tilsyn og kontroll. Det er Stortinget som fastsetter de formelle rammebetingelsene, mens Finansdepartementet sitter med det overordnede ansvaret. Norges Bank utfører den egentlige forvaltningen av fondet, og disse delegerer igjen selve utførelsen av forvaltningsoppdraget til Norges Bank Investment Management. Alle beslutningene disse tar er basert på grundige analyser og forskningsbidrag. Fondet bruker både forvaltere og andre grupper til å analysere utviklingen i de finansielle markedene, noe som medfører at alle investeringer gjøres på et ansvarlig og hensiktsmessig grunnlag.
Ansvarlig forvaltning
Oljefondet er opptatt av å forvalte fondet på en ansvarlig måte, som ikke bare skal bidra til langsiktig vekst, men som også skal være bærekraftig. Målet er å få høyest mulig avkastning, men kun gjennom å ta en moderat risiko. En økonomisk avkastning i framtiden er uansett helt avhengig av en bærekraftig økonomisk vekst, da framtidige generasjoner vil ha liten nytte av økonomiske ressurser uten en bærekraftig miljøforvaltning. Oljefondet tar derfor ansvar ved å planlegge langsiktig og investere i selskaper som dekker dagens behov, uten å redusere mulighetene som framtidige generasjoner har for få sine behov dekket.
Oljefondets framtid
Oljefondet ble opprettet med tanke på framtiden. Nettopp derfor er det viktig at dagens politikere ikke pøser på med penger fra oljefondet for å dekke opp for uforutsette utgifter på statsbudsjettet. Oljefondet er globalt, og har investert i mer enn 70 land. Dette er både for å spre den økonomiske risikoen, men også for å ta del i en global økonomisk vekst. Fondet er dessuten investert på tvers av mange bransjer, for unngå å bli for avhengig av at en bestemt sektor skal gjøre det bra i markedet. Den framtidige verdien er tross alt avhengig av at selskapene det investeres i er i stand til å skape verdier.