Norge er kjent for å være et solidarisk land som generøst yter bistand der det trengs. Bare i 2018 ga Norge 34,6 milliarder kroner i bistand. Dette tilsvarer en økning på en halv milliard mot året før, og det er spesielt øremerkede midler som øker. 56 % av bistandspengene går via multilaterale organisasjoner som Verdensbanken og FN, mens resten går via sivilsamfunnsorganisasjoner som Redd Barna, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp. For tredje året på rad var det Syria som i fjor mottok mest bistand, da hele én milliard kroner ble gitt i nødhjelp.
Prioriterer nødhjelp og klima
Prioriteringene i norsk bistand er nødhjelp, klima og utvikling. Krigen i Syria er et klart eksempel på nødhjelp, og landet er største mottaker av norske bistandspenger øremerket nødhjelp, etterfulgt av Afghanistan og Palestina. Brasils klimasatsing er også noe norske bistandspenger går til, og i 2018 mottok landet 686 millioner kroner til formålet. Pengene gikk via FNs utviklingsprogram UNDP, utviklingsbanken BNDES og Forest Carbon Partership Facility (FCPF). De siste ti årene har Norge gitt til sammen 25 milliarder kroner til arbeidet mot redusert avskoging i tropiske skogland, og Indonesia er også her en viktig mottaker av bistandspenger fra Norge.
Utvikling i fattige land
Også bistand til verdens minst utviklede land økte i fjor, land som står overfor store utfordringer for en bærekraftig utvikling. Disse landene mottok til sammen 6,3 milliarder kroner, som tilsvarer en svak økning mot året før. Pengene er her først og fremst øremerket helse og kvinnehelse. Kvinner og ungdom i fattige land er spesielt utsatt, da kvinner har få rettigheter og mangler tilgang til undervisning om seksuell- og reproduktiv helse. Via FNs befolkningsfond ga Norge 1,6 milliarder kroner til seksuell- og reproduktiv helse, samt rettigheter i året som gikk. Dette er en svak økning fra 1,3 milliarder kroner i 2017.
Lite endringer
Inndelingen av norske bistandspenger etter tema og formål forble forholdsvis uendret i 2018 sammenlignet med året før. Det betyr at det stort sett var de samme formålene som fikk norske bistandspenger, og beløpene var nokså stabile sammenlignet med 2017. Det var derimot en økning i øremerkede midler, som i hovedsak omfatter midler til et godt styresett, handel og økonomisk utvikling, samt klima, energi og miljø. Øremerket støtte til helse og sosial sektor forble uendret, mens øremerket nødhjelp hadde en svak nedgang sammenlignet med 2017. Med øremerkede midler menes bistand rettet mot et spesifikt tema eller et spesifikt mottakerland.
Mer skatt
Norske bistandspenger skal blant annet gå til å fremme en bærekraftig utvikling, og et ledd i riktig retning er en ordnet økonomi og et skattesystem. En del av norske bistandspenger går til å forbedre skatteordninger og øke skatteinntektene, og dette innebærer også midler for å hindre ulovlig kapitalflukt og slik fremme en bærekraftig utvikling. Norge økte i fjor denne bistanden, og øremerket 189 millioner kroner til formålet. Norge har forpliktet seg til å doble denne bistanden i perioden 2015 til 2020. Bistandspengene går i hovedsak via Det Internasjonale Pengefondet, og penger sendes også direkte til myndighetene i Mosambik og Tanzania.
Mye penger
Det er et uttalt mål at Norge skal gi 1 % av brutto nasjonalprodukt til bistand, og selv om 34,6 milliarder kroner høres mye ut utgjorde dette bare 0,94 % av brutto nasjonalprodukt. Årsaken til dette er at norsk økonomi gikk bedre enn forventet, og oversteg verdien som lå til grunn for å beregne bistandspenger. Norad, sammen med Utenriksdepartementet, er de som i all hovedsak forvalter norske bistandspenger. Bare i fjor forvaltet Norad 10,3 milliarder kroner, eller 30 % av bistandspengene. Utenriksdepartementet forvaltet 52 %, mens norske ambassadører forvaltet 15 %. Klima- og miljødepartementet forvaltet 3 % av bistandspengene.