Norge kåres år etter år til et av verdens aller beste land å bo i. Samtidig regnes vi også som et av verdens dyreste land å bo og feriere i. Stadig flere utenlandske turister velger å ta seg råd til å oppleve Norge, uansett prisnivået vårt. Den storslåtte naturen, fjellene, fjordene, havet og de rene omgivelsene er verdt det. Norske gjennomsnittslønninger er høye og gir de fleste av oss råd til å kjøpe og eie eget hjem. Den norske stat har høye skatteinntekter og råd til blant annet verdens dyreste sykelønnsordning og verdens største pensjonsfond (Oljefondet) i forhold til innbyggertallet.
Fattigdom og nød i Norge
Norge har i årtusener vært et karrig land å bo og overleve i. Store deler av befolkningen slo seg ned langs kysten hvor de måtte livnære seg av fiske, sauehold og det lille de klarte av jordbruk i fjellskråningene. Sult var vanlig. Gutter dro gjerne på sjøen og i utenriksfart som 14-åringer, og kom voksne hjem et par år senere. Klarte du ikke betale regningene dine, ble du satt i gjeldsfengsel. I stedet for å slave for storbøndene, valgte 800 000 nordmenn å emigrere til USA og Canada i årene 1825–1920. 5 millioner amerikanere er i dag stolte over sitt norske opphav.
Rikdommen fra havet
Norge har en svært lang kystlinje fra svenskegrensa i sør til russergrensa i nord. Dette har gitt oss råderetten over store havområder. Vårt territorialfarvann strekker seg 12 nautiske mil (22 km) ut fra land, mens vår økonomiske sone går hele 200 nautiske mil ut fra Norges kyst. Dette sikrer norske fiskeoppdrettere, fiskere, oljeselskaper og oljearbeidere årlige milliardinntekter. Ekstra mange milliarder går til staten og Oljefondet, takket være særskatt på olje- og gassutvinning på norsk sokkel. Norske rederier er blant verdens største innen befraktning av olje og gass. Flere av verdens største cruiseskip-rederier er også norske. Hundre år tilbake var lille Norge en av verdens største sjøfartsnasjoner.
Blir Norge verdens største energileverandør?
Norge er velsignet med naturressurser og ulike kilder til kraftproduksjon. Norsk olje og gass sørger for enorme mengder oppvarming og strømproduksjon nedover i Europa (vi er ikke like flinke til å nyttiggjøre oss av denne ressursen selv). Vannkraft fra elvene og fossene våre har i flere hundre år sikret norsk bosetting, tømmerindustri og gitt billig strøm til metallindustrien vår. Fremover kan nyvinninger som vindkraft, bølgekraft og solcellepaneler skape nye arbeidsplasser og store skatteinntekter for Norge. I fjellene fra Telemark og nordover ligger det mange hundretusen tonn radioaktivt materiale, kalt Thorium. Muligens verdens største forekomster. Hvis kjernekraftproduksjon omlegges fra uran til thorium, kan Norge bli verdens fremste leverandør.
Hva blir den nye inntekten når oljen tar slutt?
Politikere og næringsliv prater stadig om at Norge trenger noe nytt og stort til å erstatte oljen og gassen som vi går tom for om 50–100 år. Landet vårt er bortskjemt med høye inntekter fra råvareindustrien (kraft, sjømat, olje og gass), men hvilke flere bein kan vi stå på? Da Russland var nesten konkurs på slutten av 1990-tallet, besluttet de å kutte skattene i stedet for å øke dem. Da Staten senket personskatten til kun 13 % istedenfor over 50 %, tidoblet de totalinntektene til Statskassa på få år! Også småstater som Singapore tjener milliarder på å kreve kun små skatteprosenter. Tør Norge prøve det samme?
Kunnskap er fremtidens rikdom – ikke råvarer
Den norske stat og norsk næringsliv har alltid hatt de største inntektene sine fra produksjon, og særlig råvareproduksjon. På verdensbasis har det også lenge vært slik, men den siste tiden ser vi et revolusjonerende skifte. Nå er verdens mest verdifulle selskaper kunnskapsbaserte; Amazon, Facebook, AliBaba, Google og Microsoft leverer hovedsakelig innhold og tjenester. Selv Apple produserer ikke lengre mobiltelefoner, nettbrett eller datamaskiner! De eier bare kunnskapen om hvordan, så settes selve produksjonen bort til andre. Utfordringen i Norge er å gi gunstige nok rammebetingelser til at det etableres nyskapende milliardselskaper her. Kunne norske selskaper bli verdens største og mest lønnsomme leverandører av for eksempel miljø-teknologi og fornybar energi?